Da jeg var liten, var det spilleautomater overalt. På alle kiosker og bensinstasjoner, inne på kaféer og restauranter kunne man finner slot-maskiner og kronespill, og da jeg ble eldre, var det alltid spilleautomater å finne inne på den lokale baren. Det ga litt krydder til tilværelsen, og det hendte flere ganger at jeg var omtrent helt blakk, putta den siste tikroningen jeg hadde i en spilleautomat, og vant nok penger til å kjøpe meg både mat og øl. Automatene ga liksom en slags tilfeldighet til livet, der man kunne være heldig, og vinne litt penger. Jeg brukte alltid å bruke pengene jeg vant på morsomheter og unødvendigheter, siden jeg følte at det var penger jeg egentlig ikke skulle hatt.

Nå som spilleautomater har blitt fjernet fra alle kioskene, barene, bensinstasjonene og restaurantene, er ikke denne tilfeldige moroa tilstede lenger. Jeg har selv fått et mye mer stabilt liv, men av og til liker jeg å mimre. Jeg bruker å gå inn på et riktig gode online casino, der man kan spille på alle slags tradisjonelle og mer moderne digitale spilleautomater. Det er ikke helt det samme, siden man ikke har de blinkende lysene og knappene man kunne hamre inn i håp om at man vant mer hvis man trykte hardt nok, men det er det beste alternativet vi har.

Spilleautomater var en gang overalt

Kan vi få tilbake spilleautomater?

Det virker ikke som det er noen særlig politisk vilje i norge til å få spilleautomater tilbake i det offentlige rom. Vi må jo beskyttes fra oss selv, og de overbeskyttende myndighetene har bestemt at spilleautomater gjør at folk spiller seg fra gård og grunn. Nå burde kanskje heller regjeringen se på hvorfor folk kjeder seg så mye at de må spille bort tusenvis av kroner på spilleautomater, for folk blir ikke avhengige av gambling på grunn av muligheten, men på grunn av andre, dypereliggende problemer. Spilleautomater er uskyldig moro, og jeg savner de tilfeldige og plutselige pengene jeg kunne få fra dem.